Hva skal jeg si? FLOTT?

Jeg lever enda og her er nok ett innlegg om min hverdag som består av mye uflaks. Har den siste tiden vurdert sterkt å slette bloggen, fordi jeg er så dårlig til å skrive hver dag. Men akkurat nå er jeg glad for at jeg ikke gjorde det. For dette er jeg faktisk nödt til å dele med dere....

Idag var jeg så heldig at jeg fikk arve noe av Alva, jeg fikk arve hennes öyekatar. Det satt seg på mitt "beste" öyet som har svakhet - 0.75 ( hvorfor spör man hvilken styrke man har på öynene, når de tydligvis har en svakhet? :P). Dermed har jeg nå ett syn på -1, whoop whoop! Bihulebetennelse i tillegg gjör at jeg föler meg som en dröm. Kvisen i pannen er så stor at den kan bli forvekslet som en nese.... Men det er her alt starter:

Fra Alva ble födt og frem til nå ( 9 mnd gammel allerede) så har jeg aldri värt borte fra henne mer enn 2-3 timer. Men nå merket jeg at det å komme seg litt vekk og hente energi er noe jeg og Alva har veldig godt av. Dette resulterte i en Danmarkstur for å besöke min venninne som bor der med kjäresten sin. En skikkelig jenteweekend med shopping og Champagne :) Åh, gud som jeg gledet meg.

Fredagen kom, jeg satte med på flyet med litt blandede fölelser. Jeg gledet meg til å ha " MIN-TID" som bare Malin og jeg gruet meg fordi vi denne helgen bestemte at vi skulle kutte ut nattamming. ( Fikk tips og råd om at dette var mannens oppgave fordi babyen forbinner meg med pupp.) Ville det gå bra? Ville hun hyle mye? Ville hun savne mammaen sin? Tenk at jenta mi kanskje ville gråte etter meg, så var jeg ikke der!

Jo, jeg begynte å gråte litt på flytoget. Fölte meg som verdens verste mamma som bare lot hun i stikken sånn sett. Men hun har verdens beste pappa, som vil gjöre alt for at hun skal ha det bra. Hun er så glad i pappaen sin, så det var ikke han jeg tvilte på. Han er fantastisk! Rart det der, hvor avhengig både jeg og hun blir av hverandre. Det er först når man reiser vekk man skjönner hvor mye barnet/barna betyr for deg.

Da jeg ankom Köbenhavn flyplass, gikk jeg rett bort til en ansatt på flyplassen og spurte hvilken terminal jeg var på. Dette måtte jeg vite slik at Rasmus, min venninne Line sin samboer visste hvor han skulle hente meg hen. Fikk beskjed om at jeg var på terminal 3, Flott! Jeg fulgte skilter mot utgangen og..... terminal 2?? Spurte en annen ansatt: "Er jeg i terminal 2 nå?", han så dumt på meg og svarte :" EH, yeh!". Ringte Line på nytt og fortalte at : " Nei, jeg er ikke terminal 3, men 2!"

Yes! Der er dören ut av flyplassen, setter kofferten ned og ser rundt meg om jeg kan se Rasmus. Og der ja, bak meg står det ett stort skilt : TERMINAL 3..... FLOTT! Da var det bare å ringe Line atter en gang og fortelle henne at de ansatte på flyplassen jobbet tydligvis imot meg denne dagen.

Deretter bar det til Århus. Vi hadde en superkoselig biltur, artig og bli litt kjent med Rasmus også. Endelig fremme i leiligheten dro jeg og Line rett til sentrum for litt shopping, cafebesök og kvalitetstid. Utrolig koselig. Praten gikk unna og timene flöy avsted. Påtide å komme seg hjem. Men dette skulle bli enklere sagt enn gjort...

Line som bor i Danmark spurte nemlig MEG om hvor vi skulle gå hen for å komme til bussen, skjönte vel allerede nå at dette ville bli en lang vei hjemover. Etter mange skritt hit og dit, fant vi ut at det beste var å ringe Rasmus for å höre om hvor vi skulle gå. " Ser dere rådhuset?", " Rådhuset? nei! vi står ved hovedbussholdeplassen. Men det er ikke noe rådhus her. Men NÅ vi ser bussen vår kjöre forbi!!!!!!!! JIPPI, vi fölger etter den til neste stop. Dette ordner seg!".

Da vi snur oss rundt etter samtalen, ser vi ett tårn med en stor klokke som er så belyst at man ville sett det fra 1 mils avstand. " Aha, DER er rådhuset...."- fölte oss ikke som verdens smarteste. Men vi fulgte bussen, fant bussholdeplassen og var mektig imponert over oss selv der vi satt. Dette måtte feires!

Bussen kom, vi steg på, satte oss ned og praten fortsatte. Inntil vi skjönte at... "hmmm, hvor er vi egentlig?". Joda, vi hadde kjört i feil retning. Dette var siste holdeplass og vi måtte vente i 20 min på neste buss som skulle ta oss hjemover. GREAT! Endelig var det vår tur til å komme seg i riktig retning..... Og hva skjer? Jo, jeg hadde blitt frastjålet mobilen!

Merket ikke dette för jeg gikk av bussen. Ringte Netcom og hylgråt i telefonen.....haha! Den unge gutten som svarte tenkte vel : " Åh, herregud, det er bare en telefon!". Men for meg var denne telefonen min kontakt med Alva og Richard denne helgen. Den betydde ekstra mye for meg akkurat nå. Det at jeg skulle väre borte en HEL helg uten jenta mi var fölsomt nok fra för av. Jeg kunne selvfölgelig bruke Lines mobil, er ikke der problemet for meg var. På mobilen var det bilder og videoer av Alva som jeg aldri vil få tilbake. Mye av "Alvas förste", som f.eks, förste gangen hun reiste seg opp, förste gangen hun spiste frukt osv. Videoer som betyr mye for enhver mamma.

( Tanken på at en fremmed person kan se mitt privatliv uten min tillatelse, lese mine meldinger, se bilder/videoer av min familie. Se videoer og bilder av min datter som jeg aldri vil kunne se igjen. Det er utrolig guffent og klamt. Fatter ikke at folk er så frekke og at de har samvittighet til å stjele!? )

Uansett, for å fortsette helgen videre.. Vi kom innenfor dören og fortalte hva som hadde skjedd til Rasmus. Han bokstavlig talt kastet seg i bilen i håp om å finne telefonen på bussen. Dvs. vi kjörte Århus rundt for å finne buss og samme buss sjåför. Hvor mange gutter hadde gjort det? Det er klart at innerst inne visste vi alle at dette var ett "dödfödt" prosjekt. Men det er bedre og pröve enn å tenke at : " Hva om?". Min helt den dagen!

Vi avsluttet kvelden med deilig taco, mojitos, godteri og vin. For en dag :) haha! mange minner da :P

Lördag skulle vi ut på kvelden, noe jeg virkelig hadde gledet meg til. Skulle for förste gang etter 18 mnd drikke :) Slik gikk det altså ikke, jeg ble dårlig som lyn fra klar himmel. Svimmel, vondt i hodet, kvalm, vondt i magen... fölte jeg fikk alt. Så da ble vi hjemme og gjorde det beste ut av det. Ble veldig hyggelig :)

Söndag var det tid for avreise, da vi kjörte til flyplassen ble jeg dårligere og dårligere og det gikk opp for meg at : " Jeg har fått bihulebetennelse... fint det!". Så flyturen hjem bestod av å misbruke nesespray med mentol (som gjorde at öynene mine rant konstant, STERKT), plastkopper med vått papir i som jeg måtte holde over örene for å minimere trykket.... jeg så superfresh ut og det er jeg sikker på at alle rundt meg på flyet syntes også med alle de blikkene jeg fikk :P Fölte meg som en kjendis der jeg satt, ingen som fikk nok av å se på meg...hahaha!

Mandag (idag) dro jeg rett til netcom butikken for å hente nytt SIM kort og lånemobil inntil videre. Lånemobilen er så stygg at du ville ikke hatt den om jeg så kastet den etter deg, haha! Fin, gammel sak! Jeg så utrolig frisk ut der jeg stod, med ett öye som var blodsprengt med en touch av gulgrönn guffe i kantene. Öyne som myser på alt fordi jeg ikke ser skikkelig, nese som renner og oppblåst fjes pga sprengte bihuler. Prikken over ién var vel at jeg måtte ringe forsikringnsavdelingen fra Netcom butikkens telefon. Tenkte at det var like greit å markere hvor jeg hadde värt med å sörge for at telefonen etterpå var full av foundation. (Litt hissig da vettu på damen i andre enden, så varmen satte sine spor :P)

Dette ble ett laaaaaaaaaaaangt innlegg ( Får veie opp for over 1mnd fravärelse) :P





Lille nuffsen min <3 Nå reiser hun seg opp etter ting og går rundt bordet. Synes vel hun er litt FOR töff i trynet noen ganger når hun slipper taket og lener seg stående mot bordet eller sofaen. Eller når hun holder en hånd på bordet og klör seg litt på siden. Litt sånn : " Ha, er dette noe stress da? Se på meg a...one hand!" :P

I morgen er det kontroll på helsestasjon og en tur til politiet for å anmelde tyveriet av mobilen min :(

Ha en vakker kveld alle sammen og beklager for lite blogging :( * Tror rett og slett jeg må komme litt i modus igjen, synes jo at det er så göy EGENTLIG :P

Én kommentar

Siri

21.nov.2011 kl.21:26

Huff :/ får skikkelig vondt av deg :( håper du blir fort frisk :)

Skriv en ny kommentar

fra2til3

fra2til3

25, Bærum

Her vil jeg skrive om vår hverdag, når 2 ble 3. Ble mamma i Februar 2011 til verdens vakreste jente. Jeg er utdannet eksponeringsdesigner på Westerdals i Oslo og blir hele tiden inspirert. Så litt interiör bilder vil det nok bli innimellom alt barnesnakket :P

Kategorier

Arkiv

hits