Hva skal jeg si? FLOTT?

Jeg lever enda og her er nok ett innlegg om min hverdag som består av mye uflaks. Har den siste tiden vurdert sterkt å slette bloggen, fordi jeg er så dårlig til å skrive hver dag. Men akkurat nå er jeg glad for at jeg ikke gjorde det. For dette er jeg faktisk nödt til å dele med dere....

Idag var jeg så heldig at jeg fikk arve noe av Alva, jeg fikk arve hennes öyekatar. Det satt seg på mitt "beste" öyet som har svakhet - 0.75 ( hvorfor spör man hvilken styrke man har på öynene, når de tydligvis har en svakhet? :P). Dermed har jeg nå ett syn på -1, whoop whoop! Bihulebetennelse i tillegg gjör at jeg föler meg som en dröm. Kvisen i pannen er så stor at den kan bli forvekslet som en nese.... Men det er her alt starter:

Fra Alva ble födt og frem til nå ( 9 mnd gammel allerede) så har jeg aldri värt borte fra henne mer enn 2-3 timer. Men nå merket jeg at det å komme seg litt vekk og hente energi er noe jeg og Alva har veldig godt av. Dette resulterte i en Danmarkstur for å besöke min venninne som bor der med kjäresten sin. En skikkelig jenteweekend med shopping og Champagne :) Åh, gud som jeg gledet meg.

Fredagen kom, jeg satte med på flyet med litt blandede fölelser. Jeg gledet meg til å ha " MIN-TID" som bare Malin og jeg gruet meg fordi vi denne helgen bestemte at vi skulle kutte ut nattamming. ( Fikk tips og råd om at dette var mannens oppgave fordi babyen forbinner meg med pupp.) Ville det gå bra? Ville hun hyle mye? Ville hun savne mammaen sin? Tenk at jenta mi kanskje ville gråte etter meg, så var jeg ikke der!

Jo, jeg begynte å gråte litt på flytoget. Fölte meg som verdens verste mamma som bare lot hun i stikken sånn sett. Men hun har verdens beste pappa, som vil gjöre alt for at hun skal ha det bra. Hun er så glad i pappaen sin, så det var ikke han jeg tvilte på. Han er fantastisk! Rart det der, hvor avhengig både jeg og hun blir av hverandre. Det er först når man reiser vekk man skjönner hvor mye barnet/barna betyr for deg.

Da jeg ankom Köbenhavn flyplass, gikk jeg rett bort til en ansatt på flyplassen og spurte hvilken terminal jeg var på. Dette måtte jeg vite slik at Rasmus, min venninne Line sin samboer visste hvor han skulle hente meg hen. Fikk beskjed om at jeg var på terminal 3, Flott! Jeg fulgte skilter mot utgangen og..... terminal 2?? Spurte en annen ansatt: "Er jeg i terminal 2 nå?", han så dumt på meg og svarte :" EH, yeh!". Ringte Line på nytt og fortalte at : " Nei, jeg er ikke terminal 3, men 2!"

Yes! Der er dören ut av flyplassen, setter kofferten ned og ser rundt meg om jeg kan se Rasmus. Og der ja, bak meg står det ett stort skilt : TERMINAL 3..... FLOTT! Da var det bare å ringe Line atter en gang og fortelle henne at de ansatte på flyplassen jobbet tydligvis imot meg denne dagen.

Deretter bar det til Århus. Vi hadde en superkoselig biltur, artig og bli litt kjent med Rasmus også. Endelig fremme i leiligheten dro jeg og Line rett til sentrum for litt shopping, cafebesök og kvalitetstid. Utrolig koselig. Praten gikk unna og timene flöy avsted. Påtide å komme seg hjem. Men dette skulle bli enklere sagt enn gjort...

Line som bor i Danmark spurte nemlig MEG om hvor vi skulle gå hen for å komme til bussen, skjönte vel allerede nå at dette ville bli en lang vei hjemover. Etter mange skritt hit og dit, fant vi ut at det beste var å ringe Rasmus for å höre om hvor vi skulle gå. " Ser dere rådhuset?", " Rådhuset? nei! vi står ved hovedbussholdeplassen. Men det er ikke noe rådhus her. Men NÅ vi ser bussen vår kjöre forbi!!!!!!!! JIPPI, vi fölger etter den til neste stop. Dette ordner seg!".

Da vi snur oss rundt etter samtalen, ser vi ett tårn med en stor klokke som er så belyst at man ville sett det fra 1 mils avstand. " Aha, DER er rådhuset...."- fölte oss ikke som verdens smarteste. Men vi fulgte bussen, fant bussholdeplassen og var mektig imponert over oss selv der vi satt. Dette måtte feires!

Bussen kom, vi steg på, satte oss ned og praten fortsatte. Inntil vi skjönte at... "hmmm, hvor er vi egentlig?". Joda, vi hadde kjört i feil retning. Dette var siste holdeplass og vi måtte vente i 20 min på neste buss som skulle ta oss hjemover. GREAT! Endelig var det vår tur til å komme seg i riktig retning..... Og hva skjer? Jo, jeg hadde blitt frastjålet mobilen!

Merket ikke dette för jeg gikk av bussen. Ringte Netcom og hylgråt i telefonen.....haha! Den unge gutten som svarte tenkte vel : " Åh, herregud, det er bare en telefon!". Men for meg var denne telefonen min kontakt med Alva og Richard denne helgen. Den betydde ekstra mye for meg akkurat nå. Det at jeg skulle väre borte en HEL helg uten jenta mi var fölsomt nok fra för av. Jeg kunne selvfölgelig bruke Lines mobil, er ikke der problemet for meg var. På mobilen var det bilder og videoer av Alva som jeg aldri vil få tilbake. Mye av "Alvas förste", som f.eks, förste gangen hun reiste seg opp, förste gangen hun spiste frukt osv. Videoer som betyr mye for enhver mamma.

( Tanken på at en fremmed person kan se mitt privatliv uten min tillatelse, lese mine meldinger, se bilder/videoer av min familie. Se videoer og bilder av min datter som jeg aldri vil kunne se igjen. Det er utrolig guffent og klamt. Fatter ikke at folk er så frekke og at de har samvittighet til å stjele!? )

Uansett, for å fortsette helgen videre.. Vi kom innenfor dören og fortalte hva som hadde skjedd til Rasmus. Han bokstavlig talt kastet seg i bilen i håp om å finne telefonen på bussen. Dvs. vi kjörte Århus rundt for å finne buss og samme buss sjåför. Hvor mange gutter hadde gjort det? Det er klart at innerst inne visste vi alle at dette var ett "dödfödt" prosjekt. Men det er bedre og pröve enn å tenke at : " Hva om?". Min helt den dagen!

Vi avsluttet kvelden med deilig taco, mojitos, godteri og vin. For en dag :) haha! mange minner da :P

Lördag skulle vi ut på kvelden, noe jeg virkelig hadde gledet meg til. Skulle for förste gang etter 18 mnd drikke :) Slik gikk det altså ikke, jeg ble dårlig som lyn fra klar himmel. Svimmel, vondt i hodet, kvalm, vondt i magen... fölte jeg fikk alt. Så da ble vi hjemme og gjorde det beste ut av det. Ble veldig hyggelig :)

Söndag var det tid for avreise, da vi kjörte til flyplassen ble jeg dårligere og dårligere og det gikk opp for meg at : " Jeg har fått bihulebetennelse... fint det!". Så flyturen hjem bestod av å misbruke nesespray med mentol (som gjorde at öynene mine rant konstant, STERKT), plastkopper med vått papir i som jeg måtte holde over örene for å minimere trykket.... jeg så superfresh ut og det er jeg sikker på at alle rundt meg på flyet syntes også med alle de blikkene jeg fikk :P Fölte meg som en kjendis der jeg satt, ingen som fikk nok av å se på meg...hahaha!

Mandag (idag) dro jeg rett til netcom butikken for å hente nytt SIM kort og lånemobil inntil videre. Lånemobilen er så stygg at du ville ikke hatt den om jeg så kastet den etter deg, haha! Fin, gammel sak! Jeg så utrolig frisk ut der jeg stod, med ett öye som var blodsprengt med en touch av gulgrönn guffe i kantene. Öyne som myser på alt fordi jeg ikke ser skikkelig, nese som renner og oppblåst fjes pga sprengte bihuler. Prikken over ién var vel at jeg måtte ringe forsikringnsavdelingen fra Netcom butikkens telefon. Tenkte at det var like greit å markere hvor jeg hadde värt med å sörge for at telefonen etterpå var full av foundation. (Litt hissig da vettu på damen i andre enden, så varmen satte sine spor :P)

Dette ble ett laaaaaaaaaaaangt innlegg ( Får veie opp for over 1mnd fravärelse) :P





Lille nuffsen min <3 Nå reiser hun seg opp etter ting og går rundt bordet. Synes vel hun er litt FOR töff i trynet noen ganger når hun slipper taket og lener seg stående mot bordet eller sofaen. Eller når hun holder en hånd på bordet og klör seg litt på siden. Litt sånn : " Ha, er dette noe stress da? Se på meg a...one hand!" :P

I morgen er det kontroll på helsestasjon og en tur til politiet for å anmelde tyveriet av mobilen min :(

Ha en vakker kveld alle sammen og beklager for lite blogging :( * Tror rett og slett jeg må komme litt i modus igjen, synes jo at det er så göy EGENTLIG :P

Logikken er hvor?

Alva fikk en sangboks i gave da hun ble födt ("singsang" fra lekebutikken Sprell), denne tar vi frem daglig og synger litt fra. Genial for foreldre som har glemt tekster ( bl. annet MOI ).

Her sitter jeg på gulvet, med Alva på fanget og synger de gode, gamle låtene som mamma sang for meg var liten. Ett öyeblikk jeg aldri vil skal ta slutt. Hun sitter helt rolig og hörer etter, en skikkelig kosestund. Nesten så jeg får lyst til å gråte en skvett av lykke.

Inntil jeg begynner å tenke over HVA som faktisk står skrevet og dermed blir jeg faktisk irritert. Irritert over låter som jeg elsket som barn. Så får irritasjonen fra irritasjon til sinna. Og der ja.... nå begynner mor å bli så grinete at hun glemmer språket og sier : " Jamen, faen a... hva er logikken i dette? Hva röyka de som skrev disse låtene?" :Phahaha!

Og her er grunnen: Da går vi på låt nr. 1, Mikkel Rev :

"Mikkel Rev, skrev ett brev, sendte det til månen... Månen sa, hipp hurra, sendte det til Afrika!", -HÄ? Hvis man blir glad for ett brev sender man det for fader ikke videre! " Afrika, Afrika ville ikke ha det...."- Eh, neivel? Hvem vil ikke ha ett brev skrevet av selveste Mikkel Rev? :P

nr. 2, Björnen sover:

"Björnen sover, björnen sover i sitt lune hi. De er ikke farlig,bare man går varlig. Men man kan jo, men man kan jo aldri väre trygg!" - Ja, snakk om å avslutte en låt med å skremme livskiten ut av ungen. Sov godt!

nr. 3, Bake kake söte:

" Bake kake söte, dyppe den i flöte. Först i flöte så i vann. Så kom det en gammel mann, som ville kaken prikke med ei lita stikke...." - Må jeg virkelig kommentere dette? Först i flöte så i vann, det var jo logisk... gammel kar som vil tafse i kaken med ei stikke??

Nesten så man blir litt deppa over låter man har syntes har värt så fantastiske, inntil man begynner å lese de ordentlig og tenker : " Javel....!" Da får jeg avslutte innlegget med en deilig bleie som venter på meg,lukter jeg...

*Den kan faktisk ikke vente :P haha!

Her er en som slapper av på shopping tur :) Tror faktisk dette er en av favoritt stillingene i vognen, en fot skal alltid opp :P <3





Ha en fin helg<3

- one of those days....

Ja, vi har alle hatt de... föler vel at jeg har det urettferdig mer enn alle andre. Uansett, vi starter dagen med å dra på linsekurs hos specsavers.

Det stemmer, jeg har like godt syn som en gammel dame om ikke verre. Rart det der, hva man blir vant til? Trodde jeg så greit.. men neida, fikk DEN slengt i trynet ihvertfall.

Satt på tidenes tristeste venterom, en kjip sofa, to stygge stoler og ett latterlig lite bord. Ble hentet inn av en kvinne som skulle gi meg oppläring i linser. Jeg tenkte at : " Hvor lang tid kan det ta? Er jo bare linser...". Da jeg spurte om dette fikk jeg som svar at : " Vi har satt av en time!", " EN time!??? tar det sååå lang tid?". Först tenkte jeg at dette gjelder ikke meg, EN time på å sette på linser...det er jo helt sykt!

Men jooooooda, jeg brukte vel litt over en time akkurat :P Öyet nektet å samarbeide. Flaks at jeg har så utrolig god tålmodighet og at jeg akkurat denne natten fikk sove ekstra lenge.  ( ÅJA, stemmer det.. jeg har baby jeg) Kom på kurset med rödsprengte öyne og jeg hadde vel lyst til å ta å kaste hele linseboksen ut av vinduet. Spurte kvinnen ilöpet av timen : " Du, er det mange som gir opp?", jeg var greit småforbanna på mine dustete öyelokk som kneip seg igjen hele tiden. Hun svarte lattermildt at :" Nei, faktisk ikke!". * fiiiiiiiiint, jeg gidder ikke å väre den förste iallefall!.

Ett sjakktrekk var at jeg ikke tok på meg mascara för timen startet, tårene rant og rant ( nei, det var ikke vondt, men det er en refleks pga stygt venterom.... hahhahaa, neida).

Linsene kom tilslutt på og det var på tide å komme seg hjem. Gikk til venstre ut av butikken og skjönte ikke hvor jeg var hen... " Åja, jeg skulle gått til höyre! Hvilken etasje er jeg i? Hvor har jeg parkert bilen? Skal jeg ta heisen ned nå?". Og heisann, der snublet vi..... " Hvor er bilen?",går mot venstre... " stemmer det, det er mot höyre!".

Jeg trodde linser skulle gi meg ett bedre syn? Jeg ble jo totalt forvirret over alt jeg gjorde og hvor jeg var.. Ny verden dette her gitt :P

Hvis man ser bortifra noen nesten-kräsj på vei hjem så gikk det fint. ( tror den ene linsen er satt på feil vei, for det ene öyet klör hele tiden..... fiiiiiiint! Jeg törr ikke å ta den av, for da får jeg den nok ikke på igjen og dermed ender den mest sannsynlig i söpla i ren frustrasjon LENGE LEVE TÅLMODIGHET!). Hentet mann og baby og var på vei til CC-vest.

På bilturen begynner vi å diskutere hva bilen min ville värt hvis den var i en menneskelig form. ( jeg er den heldige eier av bilen ingen vil stå ved siden av lenger, haha!). Ser det for meg, Hjertrud på 85 år som har litt problemer med hoftene.. oppoverbakker er tungt, har håndvesken ett ekstra snytepapir sliter hun med å holde tempoet til vennene sine. Hjertrud er en fin dame, men sliten :P

Alva hadde på seg ett nusselig antrekk idag <3









Ha ett klö-fri dag.... aaaaaaaaaaaargh!

 

 

 

Pröver på nytt i morgen.....

Nå er jeg faktisk driiiiiiiiiiiiitsur... dataen tar ikke opp bilder fra mobilen. Jeg som hadde tenkt å poste masse bilder idag og greier. Pröver lykken i morgen, har holdt på i evigheter og blogglysten er lik null nå :( aaargh!

 

 

Slem jeg? Han sover jo nå, med litt dårligere luft....

Jupp, like dårlig til å skrive innlegg som alltid. Hadde noen dager nå hvor jeg skrev hver dag og var mektig imponert over meg selv :P Men tror mine lesere er vant med lang tid mellom hvert innlegg, så det var nok ikke mange som sjekket daglig uansett, haha! Flere av dere som vil ha oftere innlegg fra meg og jeg SKAL pröve hardere fremover. Blir så superhappy for hver kommentar. Dere gjör jo virkelig dagen min:) Og hva annet kan jeg vel gjöre tilbake da, enn å skrive om min hverdag som får deres til å virke mye bedre ut? haha!

Det er jo faktisk det jeg liker, sette alt på kanten, en god slump ironi og trekke på smilebåndet. Born to make u happy? :P

Föler at dagene og timene bare flyr med baby i hus. Så i morgen aka litt senere idag skal jeg skrive. (Her sitter jeg med PC på fanget og taster som en gudinne, smiler og koser meg. Ser ned på Richard som ligger ved siden av meg og pröver febrilsk å sovne med ett PC lys som presser seg igjennom öyelokket. Noe som resulterte med at dynen  nå befinner seg OVER hodet hans, haha! Er jeg en fryktelig dårlig samboer hvis jeg fortsetter? Ja, det vil jeg si! Men logger jeg av? Neeeeeeeh, må skrive ferdig dette innlegget ihvertfall som aaaaaaaaaaaaaaakkkkkkurat DER ja, ble litt lenger enn jeg hadde tenkt... mwohahha! )

 Merker at jeg faktisk gleder meg litt, koble av mens Alva sover og skrive om ting som irriterer meg. haha!

Vil uansett si god natt, og tusen takk til skjönne mammawesterheim. Jeg fölger deg hver dag på bloggen din og du er en inspirasjon for oss alle <3

Meeeeeeeeeeeeeeeeeeeen, "Nääääe nuuu jävlar!" som min svenske samboer sier. NU skal det skrives!

* og bilder.... må bli bedre til å poste bilder, innleggene blir jo mye mer morsommere da ;)

Statusrapport i mammapermisjonstiden

Statusrapport:

Under gravidteten er det tonnevis med disse "statusrapportene", men det er jo like morro nå som babyen blir större og det skjer jo noe nytt hele tiden.

Til Baby:

Alder : 7 mnd

Kjönn: Jente

Navn : Alva

Matrutiner : Vi starter dagen med en full pupp rundt 8-9, våken 1,5 til 2 timer så sover hun alt fra 30 min til 1 time.  Deretter blir det gröt og litt i vann i kopp rundt 11 tiden, Nå er Alva våken i 2-3 timer för hun sover 1 time igjen. Neste måltid er mellom 3-5 som består av ett halv middagsglass og vann på kopp. Sovner ofte rundt 6 tiden for å våkne rundt 7 igjen. Kveldsmåltidet er god nattgröt  som hun får rundt 9 tiden og sovner rundt 10/11. Innimellom alle måltider ammer jeg.

DU leste riktig!!! Vi har en nattugle av en unge.... de fleste babyer jeg har hört om sovner rundt 7-8 tiden og sover HELE natten. Ikke denne ungen, idag når hun til og med sovnet 8 våknet hun nå halv 10 i KNALLFORM. Begriper ikke hva vi gjör galt...

Nattmat: JADA!!!! og NEI, det er ikke bare kos og närhet.. hun er virkelig sulten! Som regel 2 ganger per natt.

Tenner: 2 vakre tenner nederst

Aktiv / rolig: oh, loooooooooooooooord.... YES! overalt, hit og dit, opp og ned.

Krabber: Nei, ikke enda, men hun står i krabbestilling ofte og kryper superraskt bortover gulvet.

Snakker : Nei, men det står i bökene at de ved denne alderen skal skjönne 6-8 ord. Og hun har begynt å si MAaaa-maaaa når hun vil til meg. Som regel når jeg går ut av rommet og hun begynner å gråte.

Eget rom: Ikke enda, hun sover hos oss så lenge jeg nattammer. Hadde egentlig tenkt å ha en litt kjip uke med tvangsslutting, men siden hun faktisk er sulten venter jeg litt til. Håper vel at dette skal avta av seg selv :P

Str i klär : 74

Stellebordet: Ikke noe göy å skifte bleier lenger, hun vrir seg konstant og det ender 95% opp med hylgråting...fun!

Bading: MORRO! Er som regel mer vann på gulvet enn oppi baljen etter hvert bad.

Til Mamma:

Sliten / opplagt: Mor er sliten ja, nå begynner jeg å merke at den gode nattesövnen jeg ikke har fått siden jeg var 4-5 mnd gravid siger innpå.

Kroppen: Har noen kg igjen, men jeg ser lyset i tunnelen. Jeg er på vei til målet, rundt 6-7 kg igjen tror jeg.. TING TAR TID!

Hårtap: Gidder faktisk ikke å skrive det ned engang..... men jaaaaaaaaaaaaaaa

Strekkmerker: jupp, de er her enda såklart. Nå er de heldigvis ikke så röde lenger, mer hudfarget.

Ha en fin söndagskveld videre :)

 




SELVFÖLGELIG fikk jeg dette også.....

Synes det er helt utrolig hvor uflaks jeg har, og jeg som tror på karma i tillegg... Må jo ha värt det störste rasshölet i mitt forrige liv :P

Alva og jeg startet dagen med å dra til Asker sentrum, satte oss ned på min yndlingscafé i gågaten, nemlig "Café Overens". På vei dit mötte jeg to skjönne mennesker i heisen, en mann og en kvinne. Kvinnen så litt spesiell ut ved förste öyekast, men jeg tenkte at :" Hver sin stil!". Som det er med babyer så blir det litt babyprat, hvor jeg sier ilöpet av dialogen : " Det er så synd at man ikke husker noe fra denne tiden i livet, hvor man blir dullet og stelt med. Alle komplimentene man får og all kjärligheten som fölger med." De var begge to veldig enig dette. Mannen spurte kvinnen deretter : " Husker du noe fra du var liten da?", " Åja, jeg husker alt jeg!" svarte hun.

hahaha, så niiiiiiiiidelig sagt. Var da det også gikk opp for meg at han var tydeligvis en pleier for henne. Er rart det der hvor man på noen ikke kan se dette så godt för man begynner å snakke med de. Hun var jo så skjönn! For en givende jobb!

Hovedgrunnen til at jeg tok turen til Asker idag var grunnet en synspröve. Har merket det siste halvåret/året at synet mitt har blitt dårligere. Myser på nesten alt, men de siste ukene har allmenntilstanden min värt elendig. Vondt i hodet, svimmel, kvalm, rett og slett fölt meg uvel.

Gikk inn på specsavers, tok heisen opp til 5 etg og damen stilte meg en del spm. " Har du testet synet ditt för? Bruker foreldrene dine briller? Er du kjent med kontaktlinser? " osv. Jeg svarte at : " Jeg sjekket synet mitt for noen år tilbake, da var det helt fint bortsett fra en skjev hornhinne som tydligvis var vanlig? Men jeg har merket at synet bare blir dårligere...". " Ja, ett svangerskap kan trigge frem ett dårligere syn hvis det ligger latent der!" forklarer hun meg. SELVFÖLGELIG fikk jeg dette også.... skulle jo bare mangle! Er det noe mer ett svangerskap kan gjöre med meg på de negative tingene?

Testen gikk fint og jaaaaaaaaaada, synet mitt stinker! närsynt som juling! Så fikk beskjed om å komme tilbake om en uke og få oppläring i linser. I mellomtiden fikk jeg med meg tidenes briller som understreker grunnen til at jeg valgte linser.

FANTASTISK!

Ha en brillefin mandag videre!

Jada, det bor en baby her hvis noen lurer...

Det er ikke bare livet som forandrer seg når man får barn, det gjör interiöret også. Det er en utrolig koselig atmosfäre i alle hjem når det enten er barn eller dyr der.

Hvor koselig det er hos oss for öyeblikket er en annen sak :P Alle Stikk kontaktene er teipet over med en lekker gul-oransj teip, bleier på badegulvet som Alva har kröllet i stykker for å holde hun i sjakk på stellebordet, potetmel som har blitt sparket ned fra stellebordet, befinner seg nå på gulvet og  leker overalt som gir deg en ufrivillig balansetrening. Og det er jo bare å innrömme det, duftlys dreper ikke all lukt. Noen av de bleiene vi får servert burde kommet med gassmaske. Fingermerker på alt man kan ha fingermerker på, fjernkontroller vi må skjule og deretter lete som gale for å finne de igjen og en ödelagt H&M katalog ( det er jo fantastisk morsomt å rive i alle sidene).

Men her bor det iallefall to trötte foreldre og ett lykkelig barn. Det er jo faktisk det viktigste.

Nå er det söndagskos og jeg har laget brownies med sjokoladeglasur toppet med hjerter i rosa og hvitt. Den ble faktisk supergo, tror det er den beste jeg har laget hittil. Sjokoladeglasuren har en liten "touch" av kaffesmak... deilig! ( Jeg er ikke så flink som det höres ut, alt er toro poser.... hahahha). Hvorfor gjöre det vanskelig når det kan gjöres lett? :P

Ha en fin söndag :)

Meget Spesielt må jeg si...

Natt til idag var ganske lik alle andre netter, Richard sover på sofaen fordi Alva, av en eller merkelig grunn ender opp i sengen vår som gir dårlig plass til Richard...haha! Er vel heller det at jeg sovner mens jeg ammer Alva og neste gang jeg letter på öyelokket sover hun også, tett inntil mammaen sin... nåååååååååw! Men da klokken närmet seg 04.00 bestemte min lille fröken seg for at : " NÅ skal det lekes! jaaaaaaaaaa!! våkne mamma, våkne!". Trodde ikke mine egne öyne da jeg så på klokken og deretter på henne som var i fyr og flamme og overgira fordi mamma var våken. Beina gikk i 300, armene likedan og vips var vi på magen og skrapte fingrene på veggen.

" Nei, Alva.. det er natta!" Deretter begynte jeg å tenke, ( noe jeg bör unngå til tider ) kan hun bli hyper av at jeg spiser sukker? Fikk kanskje litt for mye sukker i meg idag :S Men "heldigvis" sovnet hun 45 min senere.

Etter frokost bestemte jeg meg for kjöre min kjekke samboer på jobb og kose meg litt på senteret. Se etter klär til Alva, höstsko til meg etc. ( Tittet i H&M katalogen i går og fant det nydeligste antrekket jeg hadde sett. Siden de var utsolgt på nettet tenkte jeg at butikken kanskje hadde noe igjen.. men neeeeeeeeeida! Sånn er det når man glemmer å hente posten daglig, da går man glipp av det beste :( ) Ingen klär til Alva og ingen höstsko til meg. Hvorfor er det sånn at når man endelig skal handle noe finner man ingenting og hvis man ikke skal ha noe finner man alt??

Så da gikk jeg lettere grinete rundt og la merke til at : " Oj, parkeringslappen går ut nå og jeg er IKKE ferdig!". Tok tak i vognen og spurtet ut, i sidesynet legger jeg merke til at parkeringsvakten närmet seg bilen min... - Hva gjör jeg nå? Jeg har allerede stått 2 timer gratis og nå jeg betale for de neste timene, trekker jeg ny lapp som jeg egentlig ikke har lov til ser jo parkeringsvakten det :S Åja, spill dum du Malin... det er du flink til!. Så det gjorde jeg også, haha!

Gikk bort til han rett för han så på bilen min og sa : " Unnskyld! Jeg har stått her i to timer allerede, men jeg er ikke ferdig. Hvordan fungerer det da? Skal jeg ta visa kortet mitt i automaten nå og etter at jeg er ferdig eller....!?". Han ser på meg og deretter barnevognen, går bort til automaten og trekker en ny lapp. " Bare stå to timer til du!".

Hvor ofte möter man en så snill parkeringsvakt? Jeg har aldri värt borti det för! For en nydelig gammel mann! Men sånn er det jo også med småbarn, tiden går så vanvittig fort. Plutselig har timene gått uten at du egentlig har fått gjort noe. De har gått til bleieskift, spisepause på cafe ( som tar sin tid med gröt overalt) også må man ikke glemme alle de stakkars ansatte som jeg prater ihjel idet jeg entrer butikken.

På vei hjem, stopper jeg på matbutikken for innkjöp av helgens kos. I kasseköen står det to tenåringsjenter ved siden av og legger merke til Alva i hennes nydelige bamsedress. ( Babyer er en tiltrekningskraft i björnedresser, de blir jo ti tusen ganger sötere :P ) * btw  björneulldressen er fra "Name it" i brun som jeg anbefaler på det sterkeste. Genial nå som det er småkjölig på morgningene. Uansett, over til det jeg faktisk skulle si:

" ÅH, så söööööööööööööööööööt baby!" roper hun ene ut. " Takk!", sier jeg og smiler. " De bamsedressene er så fine!" legger jeg til da hun stryker Alva på kinnet. " JA!" svarer hun og DER drar hun smokken ut av munnen til Alva. Alva som er lettere sjokkert, ser på henne. Hun sier kjapt " Jeg synes det er så morsomt å dra smokkene ut av munnen på babyer for å se hva de gjör!". Jeg ble faktisk satt ut og svarte ironisk : " Eh, ja HYSTERISK morsomt!". Tankene mine var vel : " Jeg synes det er så morsomt å spenne bein på tenåringsjenter som deg og se hva som skjer!".

Hvor i all verden har folk det fra at det å nappe ut smokken på en fremmed baby er fett? Det er meget spesielt! Hadde Alva begynt å grine, hadde hun fått en partner på 16 år :P

 


- Elsker babyföttene til Alva, får ikke nok av de :) Kan nusse og ta på de hele tiden.

Nå er det uansett kveldskos og tross alt fredag.. :) Ha en fin helg!

Utadvent men hjernedöd!

Oh, yes.... du leste riktig. Jeg er en meget utadvent person som til tider snakker LITT for mye. I den grad at det ikke gagner meg lenger. Og når man ikke får utlöp for dagens prat pga mammapermisjon, hender det at de jeg först möter blir svett i örene og jeg snakker mens jeg tenker.... Ville värt lurt å tenke FÖR jeg snakker i visse situasjoner. Her er noen av de:

For tiden går jeg på kickboxing for å bli kvitt det siste av babyvekten og fordi det er utrolig morsomt. Har alltid likt kampsport og det er jo bare å innse det, i den verden vi lever idag er dette noe enhver jente burde kunne.

I går hadde vi tidenes trening, det var MANGE syke så det var kun meg og en til som dukket opp. Först tenkte jeg : " DIGG, denne timen blir vel som å ha en egen personlig trener!". Ti min senere var tankene : " Faen, han ser jo alt jeg gjör og ikke gjör.... kan jo ikke "gjemme" meg på noen som helst måte!".

Senere deiset vi lös på sekker som hang i taket da jeg presterte å si höyt : " Du, jeg er ikke så overgira på å få vondt... gjör jeg det på feil måte eller?". - Smart å si på en kickboxing trening, jeg er jo ikke på en spa time... Det GJÖR vondt!  Men der og da virket det så naturlig å si det höyt, fikk ett blikk som tilsa at jeg virket en smule forfengelig. Heldigvis svarte han : " Du gjör det riktig, men huden skal herdes!"........ "greaaaaat, tar det lang tid?", det derimot svarte han ikke på :P

Utenom dette har jeg flere ganger gått innom forskjellige blomsterforretninger og spanet etter neste blomst på stuebordet. Som den snakkesalige personen jeg er, blir det alltid en dialog mellom meg og de ansatte. Hvor smart det er å fortelle de hvor lite grönne fingre jeg har, tviler jeg på er ett sjakktrekk. " Hahahaha, alle planter DÖR hos meg med en gang, fatter ikke hva jeg gjör galt.... hahahha!" - De synes det selvfölgelig ikke er like morsomt som det jeg synes. Jeg mener hvor smart er det å gå inn til en blomsterforhandler og fortelle dem at hver eneste plante som havner i dine hender dör raskt?

Det er ihvertfall ikke bare jeg som er utadvent men hjernedöd, var så heldig å möte en likesinnede her forleden. Stod i kö på en kafé og ventet på dagens kaffe ( som jeg elsker å unne meg selv ). Så hörer jeg en stemme bak meg : " Så söt baby, hvor gammel er han?", jeg snur meg rundt, lettere sjokkert over at personen bak meg i det hele tatt hadde konnkludert med at Alva som var rosa fra topp til tå var en gutt. Var nesten så jeg ville spörre : " Det er en jente, er du fargeblind? Ikke fortvil det er mange menn som er det!". Men siden jeg kommer fra möblert hjem og kaffelukten klarte å sette en stopper for mine hormoner sa jeg :" HUN er 7 mnd!", " Det er en jente ja!" sa han litt overrasket. Da ble det klart for meg... stakkars mann, han ER fargeblind. " Ja, hun har rosa smokk!" svarer jeg höflig, er jo ikke vits å gni salt i såret og påpeke at hele henne er rosa. " Ja, men det spiller ingen rolle. Gutten min på snart 1 år har hatt rosa smokk!". sa han ganske surt!  Og der ja.... akkurat der, gikk han fra å väre en stakkarslig -fargeblind -mann til en meget dust-spesiell mann.

Det verste er at han prövde å gi meg fölelsen av at det jeg var JEG som var merkelig. Forskjellen mellom han og meg er at jeg tenker mens jeg snakker og dermed har en " unnskyldning" på de dumme tingene jeg sier. Han derimot har stått og studert jenta mi, sett det rosa töyet, den rosa smokken, det rosa teppet hennes, de rosa lekene og konkludert med at : " Det der, det er en gutt!". Da ER man hjernedöd! Jeg blir det ufrivllig :P





Jenta mi på 7 mnd som nå kryper bortover gulvet og vil helst ha alle fingrene i stikk kontakten, krangler ved hvert bleieskift, begynt å hylgråte på nettene for å få mat ( för var det bare noen små lyder som kun jeg hörte), heise armene opp og ned under måltider så gröten setter seg overalt bortsett fra munnen og synes at armen til mamma er best..... Jada, spedbarnstiden er fantastisk!

Ha en fin torsdag ( og hvis du leser dette mammawesterheim, jeg fölger med... du er en helt fantastisk person!)

- Malin

Les mer i arkivet » November 2011 » Oktober 2011 » September 2011
hits